piiakaroline

Det skal alltid være et problem med blogg.no, og nok er nok. I og med fra i dag så kommer jeg ikke til å bruke blogg.no mer, men vil blogge en annen plass. Kommer ikke til å slette bloggen med det første, men etter hvert. Ikke spør hvorfor, det er vel åpenbart(?) Dere kan finne meg akkurat her i steden for :-) Håper dere stikker innom meg der. Må si jeg likte tumblr mye bedre enn blogg.no, selv om det er engelsk. Det var flere muligheter, og selv om det var engelsk, fins det ikke innviklet. OG såvidt jeg vet så har de ikke problemer hele tiden heller. Skal blogge mer enn jeg har gjort den siste tiden, men da på den nye bloggen. SNAKKES! :-)

Det er et old bilde.. Men se så glad..

Kjenner virkelig hvor lite bloggen betyr når jeg virkelig har fri, og det er sommer ute. Har alltid annet å gjøre da, enn å sitte på dataen eller evt. på en telefon for å skrive et innlegg her. Da venter jeg heller med å gjøre det til jeg føler for det, eller til når det passer meg, rettere sagt. Var jo hos psykologen min på fredag, og jeg må innrømme at det er utrolig godt å ha han! Han blir ikke en psykolog, men en veldig god venn som bare sitter å lytter, og jeg får prate fritt. Men han hjelper meg jo også. Det er rart å tenke på at man kan åpne seg så mye for en person som jeg møtte for godt over et år siden nå. Da som psykologen min. En stund var jeg der en til to ganger i uken, men nå er jeg der en gang i måneden for at jeg skal holde meg på en grei line. Det er veldig godt å ha en slik person som ikke er familie, eller venn eller kjæreste, egentlig. Det blir litt lettere å prate om ting da, men det hjelper nok også at jeg vet at han er psykologen MIN og han skal hjelpe meg med å hjelpe meg selv. 

Har egentlig hatt det supert disse dagene, og jeg gruer meg ikke så mye til "mandag" for jeg vet at det er midt i uken i morgen, og jeg bare har tre dager på skolen før det er helg. Gruer meg uansett, siden jeg vet at på mandagen og tirsdagen så er det BARE matte som gjelder. Har forberedning på mandag, og tentamen på tirsdag. Fy f*** som jeg hater matte. Gleder meg til sommer og ferien! Selv om jeg faktisk er solbrent! Ja faktisk, jeg er solbrent. Det er så nydelig vær nå at det eies ikke ord. Skulle ønske det var slik året rundt, hele tiden. Var faktisk på ridetur med min kjære Beate, og kjæresten miiiin i går. Det var godt å komme seg på hesteryggen igjen, selv om hesten jeg red kunne vært en smule sprekere. Tror jeg har en sånn evne til å overtale folk til å gjøre ting (folk = Thomas) og da fikk jeg da faktisk med meg kjæresten min, Thomas på tur! Han sier nå selv at han har vært på hesteryggen før, og ridd "vanlig" da det vil si å trave ikke er vanlig. Jaja, jeg vet nå ikke. Uansett så var det forferdelig underholdene, og jeg fikk trimmet magemusklene mine et hakk bedre enn vanlig. Synn jeg ikke fikk filmet det :-) 

Herligherlig!

Har faktisk fått ordnet meg sommerjobb også! Slapp å søke og greier. Mamma fikk rett og slett en melding fra en arbeidsgiver som skulle hatt hjelp til å bygge, ordne og styre på en hytte som befinner seg i Oksevåg. Lucky me elsker jo å være i Oksevåg, og appåtil så får jeg da betalt for å være der å kose meg i tre hele uker. Takket selvsagt ja til jobbtilbudet,og må innrømme at det er herlig å slippe og tenke på at jeg skulle ha søkt flere plasser og fått meg jobb en annen plass her i området. Plutselig ble tanten min "sjefen" min. Hehe, snill tante jeg har som gir meg sommerjobb! Null stress. 

Men har plassert meg i sengen, og hadde planer om å bruke resten av kvelden på å hvile på. Snakkes!

Eier ikke ord for hvor godt det er å tenke på at det ikke er skole før på onsdag! Fikk litt angst når jeg våknet i dag, og tenkte at det er jo skole i over i morgen, men kom etter hvert på at det ble helt feil. Akkurat den følelsen av at det faktisk IKKE er skole på mandag er helt ubeskrivelig. Rart hvor mye to ekstra dager har å si! Uansett så har jeg sovet ufattelig dårlig i natt, selv om jeg sovnet på sofaen i går. Det er fryktelig irriterende å være så trøtt og sliten, men ikke å få hvilt ut skikkelig. Tenkte liksom at det skulle bli tidlig kveld i kveld, men nå er det ikke tidlig kveld lenger, og jeg er fortsatt våken. Uheldigvis er jeg overtrøtt, noe som vil si at det vil morgen før jeg får sove i det hele tatt, samtidig som jeg prøver og ikke snu døgnet da det kan bli et enda større mareritt når skolen begynner igjen.

Skjønner ikke helt hvor motivasjonen min har tatt veien, og alt blir bare til enda mer bry enn det vanligvis er. Føler også at det t vanskelig for folk rundt meg å skjønne denne enorme frustrasjonen som jeg har inni meg. Jeg er rett og slett livredd. Ikke pga frustasjonen min, men pga alt egentlig. Ved taken på eksamen, og "alt" jeg liksom har å gjøre fremover. Kjenner at jeg grøsser ved tanken på å komme opp i matte. Herregud som jeg kommer til å stryke. Ok, vi kan ikke stryke, men jeg kommer til å gråte om jeg kommer opp i matte, og det er ikke tull engang. Ja det stemmer, SÅ dårlig er jeg i matte. Men nå skal jeg prøve så godt jeg kan å prøve og fokusere på noe annet enn all jævelskapen som flyger rundt i hodet mitt.

Blogges!

Har gjort unna en lang dag på Hamar, hos psykologen min. Snille kjæresten min som er så snill at han vil være med meg når ingen andre kan. Venter også på svar på MRen som skulle ta en uke å få svar på, og jeg var der forrige lørdag. Er veldig spent på hvordan resultatene ser ut, og om de i det hele tatt ser noe i det hele tatt, om de ikke gjør det kommer jeg til å bli gal tror jeg, for jeg orker ikke å gå rundt å ha det sånn resten av livet og aldri ha noe svar på hvorfor ting er sånn og slik. Uansett så er det veldig godt å tenke på at det er langhelg! Endelig! Har lengtet lenge etter denne langhelgen, for nå skal det slappes av, men skal gjøre som jeg har fått beskjed om fra psykologen min om prøve å komme meg ut å gjøre noe son får vekk tankene litt. Noe som er lettere sagt enn gjort. Jeg elsker jo hester, og hester er tingen som får meg til å slappe mer av enn noe annet. Jeg føler meg ganske så fri på hesteryggen, liksom i min egen lille verden, der alle vonde tanker og følelser bare flyter rolig bort. Det er den deiligste følelsen i verden, men uheldigvis så får jeg ikke ridd nok, så denne "behabdlingen" kan bli vanskelig å få til å hjelpe meg. Likevel så er ridning det eneste som får meg til å koble meg så ut fra hjernen og følelser. Jeg lever liksom bare i nuet på hesteryggen. Men nå skal jeg legge meg, er dødssliten. Natta!

Noen ganger i livet er det eneste man trenger at noen er der for deg og støtter deg opp, og hører etter, uten i det hele tatt å si noe, men bare være der. Alle (med unntak av syke folk der ute som bare tenker på seg selv absolutt hele tiden, og bare ønsker andre vondt) trenger at noen er der for deg, og kan si som på bilde ovenfor at:" Jeg tror på deg." Det er en ufattelig viktig setning, men det viktigste er vel at man mener det også. Jeg kan ikke tenke meg at det finnes en person i verden som går rundt og har det bra absolutt hele tiden, ikke sånn egentlig. Vi har jo alle våre utfordringer uansett, andre lettere enn andre, mens andre er vanskeligere enn de andre igjen. Man kan ikke leve livet basert på en løgn uansett hva det gjelder, og vertfall ikke når det kommer til hvordan man har det med andre, men spesiellt med seg selv. 

Hver dag, for meg er en kamp, bare det å stå opp er en jævla kamp. Det er en kamp å greie å komme seg gjennom hverdagene. Ting hjelper ikke når jeg nesten ikke får til å sove i det hele tatt lengere, og jeg sover skjelden en hel natt, og veldig skjelden godt. Det hjelper meg ikke noe særlig det heller, det er faktisk ufattelig slitsomt. Poenget er at jeg er dødssliten, og jeg føler meg bare syk, influensasyk. Har vondt i halsen, og kroppen er helt ferdig. Kunne tenkt meg å gjømt meg under dynen og sovet i hundre år, eller bare vært der. Gleder meg til jeg kan slutte å kjempe, men bare kan leve vanlig, leve hver dag uten å i det hele tatt måtte kjempe for å leve lengere.

Sier alt for mye..

Blogges.

Må si det er en merkelig verden vi lever i, og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor den skal være så urettferdig på så mange måter. Det er også merkelig hvorfor ting alltid må være så jævla bra. Ingen ting kan være galt, ingen ting kan gjøre vondt, og man kan vertfall ikke finne på å gjøre noe så domt som å vise hvordan ting faktisk er. Det er vel bare slik det blir om man ser på alt, og hvordan ting rundt deg er. Har erfart at når ting er på sitt verste, og man ikke vil gjøre annet enn å legge seg under dynen å bli der i evig tid, så gjør man det også, men i sjul, og aldri i evigheten. Det er forventet at man skal greie å stå opp hver dag, og gjøre sine plikter uansett hvordan dagen er for deg. Sannheten er vel den at det faktisk ikke går an å få til. Om man er av de som greier og sette på seg masken å late som at absolutt alt er bra selv om det føles som at verden raser sammen, vit at du skader deg selv. Ikke bare psykisk, men også fysisk, og en eller annen gang må alle disse følelsene få lov til å komme ut, man kan bare ikke gå å bære på alle følelsene sine, men da må man ha noen som kan ta i mot, og akseptere at man føler det slik. At man kjenner på at man er livredd et eller annet, eller om man er sint, lei seg eller fortvilet. Uansett hva. 

Er virkelig ikke i blogghumør i dag. Snakkes

I dag har jeg presentert eller hva man nå skal kalle det, kunst og håndverk prosjektet mitt for klassen og læreren og vår kule assistent. Dette er da et prosjekt som vi har jobbet med siden før jul en gang, og nå er vi endelig ferdig med hele greia. Karakteren har jeg ikke fått visst ennå siden jeg presenterte sisst av alle sammen. Smarte meg skulle egentlig ha powerpointpresentasjon, men den ble laget på macbooken til min kjære Beate som ikke har windows i det hele tatt. Ingen andre program enn windows 2003/2007 modell går ann å åpnes på dataene på skolen, så jeg fikk igjen problemer med å åpne noe som helst igjen for andre gang denne uken. Herregud. Slet i en time på prøvemuntlig eksamen siden jeg ikke fikk åpnet presentasjonen min på dataene på skolen, og jeg hadde lagret det i 2010 versjon. Det er egentlig bemerkesesverdig at de ikke har oppgradert windowsen på bare noen få dataer. På prøveeksamen fikk jeg det til, til slutt, men i dag så nektet det selvsagt å følge min vilje. Det endte med at jeg dret i hele presentasjonen og bare pratet uten den jævla powerpointen. Det skal alltid være et jævla problem. Trist. 

Jeg er ikke særlig flink til å tegne, det må jeg innrømme selv, men jeg tegner uansett. Hvorfor? Bare fordi jeg liker det, og det er noe nytt og utfordrende. Det er da altså noe som jeg ikke gjør hver dag. Jeg er egentlig veldig glad for at jeg er ferdig med dette prosjektet nå, for denne tegningen var ikke lett, og i lengden så ble det bare slitsomt og et bry å tenke på at jeg måtte tegne selv om jeg liker det. Man må liksom være i tegnehumør for å kunne tegne i det hele tatt. Men her hadde jeg jo et tidsskjema på meg, noe som gjør meg stresset også, å da blir ikke ting så bra som jeg skulle håpet på. Selv om jeg begynte veldig tidlig.

Uansett så har jeg vært hos min kjære Beate igjen en tur i dag. Også Sunway kom, og skal være der i natt. Rene hotellet vet dere! Uansett så gjør vi sånn egentlig ikke så forbaska mye når vi er i lag. Koser oss med potetgull og dipp, brus, en data og masse dritprat. Det er vel det som er "jentekvelder" nå til dags, eller? Det er ikke så mye å finne på i verdens navle skjønner dere, så man må nå prøve å finne på noe i det hele tatt slik at man ikke råtner bort helt og totalt. Tross alt reiste jeg hjem rimelig tidlig siden jeg ble ekstremt trøtt! Skal opp tidlig i morgen, dessverre, så da er det egentlig like så greit å legge seg litt tidligere en fredagskveld enn normalt. Natta♥

Fredagen min ble igjen til en torsdag som skulle vært i går. Uansett så har ikke dagen i dag vært så aller verst, selv om hele dagen har gått i matte, utenom en skoletime. Men det var da lekser som ble gjort, eller ikke. Har nettopp fått min kjære Beate til å farge håret mitt! Siden hun er den som tar på seg slike jobber her i området. Kunne vel startet eget firma, hahah. Hårett mitt gikk fra å være lyse brunt til blondt. Tror det er noe av det skumleste jeg har vært med på så alt for lenge. Jeg var redd for at håret mitt kunne bli helt gult, eller grønt eller et eller annet som ikke ble bra. Jeg er faktisk opprinnelig blond, så det skulle ikke være så unormalt for meg, men det var det. Er likevel fornøyd med resultatet. 

Uansett så gleder jeg meg på helg, og Gjøvik. Det blir herlig!

Snakkes!

Igjen så må jeg beklage at jeg ikke fikk skrevet blogginlegg i går, men alt bare pga av at blogg.no hadde strømbrudd og lå nede. Så det var ikke min feil. Uansett så hadde vi prøvemuntlig på tirsdag, der jeg kom opp i naturfag der jeg fikk arv og miljø som tema. Selv syntes jeg at presentasjonen gikk veldig dårlig, og jeg forventet egentlig å få en karakter under fire. Fikk noe høyere, og jeg føler ikke atjeg har fortjent det selv om jeg har jobbet for det. Gruet meg som et eller annet rart noe, men jeg overlevde. Jeg er bare glad for at det er over for denne stund. Skjønner ikke hvordan det skal gå på eksamen da, men vi må dessverre gjennom alle sammen. Gleder meg ekstremt til sommerferien, og ha ferie, fri, sove, og slappe av og slippe tanken på at jeg skal begynne på den samme skolen igjen til høsten. Blir godt å begynne med andre ting som bare innebærer teori. 

 Har faktisk tatt bilder på skolen i dag. Ikke med egne kameraer og mobiler, men skolebilder. I flere år har de jo hatt lov til å ta gruppebilder, eller med en venn. Vi fikk ikke lov til det. Hvorfor? Det er ikke greit å si, da hele skolen og alle reglene begynner å minne om et fengsel. Jeg var ikke fornøyd for å si det sånn, og da kommer jeg ikke til å legge ut et av meg selv vertfall. Føler også at det er torsdag i dag, noe som er fryktelig trist når det bare er onsdag. Heldigvis har jeg bare skole til klokken ett i morgen siden vi som har hatt kokking som utdanningsvalg har vært lengere på skolen enn de andre, og får det igjen nå. Skulle vel bare mangle siden vi er så flinke.

Stine, som var ufattelig heldig med bildet sitt! Nydelig er du♥

Snakkes

Orker ikke å blogge i dag, føler at absolutt ingenting vil gå min vei i dag, og alt rundt meg bare faller sammen.  

Snakkes